lørdag 15. februar 2014
Space travel is dead
Human beings will never set foot on Mars. And they will never return to the Moon. That much is certain.
The space age is a thing of the past.
Some robots will continue to visit the Moon and Mars and other places in the solar system during the next decades, but missions will be gradually fewer as resource scarcity tightens. Space is hostile to life, and colonizing extraterrestrial celestial bodies is way too expensive and difficult to be achieved under the coming years of famine, war, social upheaval and economic turmoil. Austerity measures will squeeze every last drop of blood out of the human population, while desperate banksters, politicians and economists will continue doing everything in their power to "stimulate the economy", i.e. printing increasing amounts of Monopoly money for the megabanks and trying to make people breed more to produce more taxpayers. Space travel isn't profitable enough in the short term, and more and more resources will be allocated to a financial sector desperate for more liquidity and higher profit margins.
I'm a space enthusiast and used to be a futurist and transhumanist. When I was younger I firmly believed in the possibility of human colonization of space, and I wanted it to occur in my lifetime.
However, as I've grown older I've become more disillusioned. I've learned about the harsh realities of economics, peak oil, peak everything and the petrodollar. I've followed the hype train surrounding Richard Branson's Virgin Galactic, and I've seen the numerous delays and cancelled flights of that company and others like it. I watched as the otherwise wildly successful genius John Carmack gave up on space travel after he realized it was too expensive and too hard to accomplish.
Yes, things like space tourism and asteroid mining are still hyped. Just like Mars terraforming and other juvenile visions. They will, however, never come to fruition in a world that's collapsing due to ever more rapid resource depletion fuelled by an accelerating population explosion. They are bubbles, empty talk, clever marketing schemes to make easily fooled investors jump aboard the hype train that ultimately leads nowhere but to war and chaos and the total destruction of biological diversity and eradication of most multicellular lifeforms, including humans.
We're forever stuck on Earth. This is where we'll perish, fighting against each other, inevitably turning to cannibalism in a last, desperate attempt to stay alive.
So just forget about space.
tirsdag 4. februar 2014
Why religion will triumph (tekst fra 2013)
Charles Darwin, T. H. Huxley and various other 19th century secularists, saw themselves as spearheading the global fight against religion and superstition. They seemed to believe they were predestined to conquer the scourge of religion once and for all. With incessant vigour they fought against the yoke of superstition, championing science and reason. They literally thought religion would be gone from the Earth in a generation or two. But here we are, 150 years later, in a postmodern world – and religion is stronger than ever.
Why is this?
The answer is multifaceted. On the one hand, it should be noted that Arthur C. Clarke had it right* when he said: "Any sufficiently advanced technology is indistinguishable from magic". Science and technology have become so deeply mystical and alienating that people are estranged. They simply can't grasp how the latest inventions work, so they fail to appreciate the physics underlying every new gizmo. They rely on computers to solve their math problems, so they never develop logic or reasoning skills. Even Heidegger noted this in a moment of clarity. He pointed out, back in the sixties, how five people in the world, at most, understood the fundamental science – the basic mathematical equations – behind the propagation of radio signals. Engineers and technicians know enough to do their job properly, but only a handful of people understand the underlying principles that actually make the technology work. Since most people are alienated from science and technology, they grasp at straws, taking solace in what's comforting and understandable. And what's more comforting and understandable than the belief that a caring, loving God is watching over you, rewarding you after death, while punishing the infidels?
The second part of the answer has to do with resource scarcity and diminishing returns. We're beyond peak oil per capita now, and the EROEI (energy return on energy invested), is rapidly making the pursuit of new oil projects less and less profitable. This rapid resource depletion is not only apparent in oil; it's evident with regards to a lot of other natural resources as well. This unsustainable use of resources, driven by overpopulation, creates poverty. The poverty manifests itself as economic crises. What seemingly starts as a crisis in the financial sector, quickly proves to be a debt crisis, which in turn, eventually, proves to be a resource crisis. To put it short: Food production per capita is going down. It's becoming obvious that we don't have enough energy to maintain our standard of living indefinitely. Profits are channeled to the top of the pyramid, to cement and increase the wealth of the elite, consolidating their power. The impoverished masses working on minimum wage to pay off their mortgages, become criminals, just to get by. Desperation and poverty drives them into violent behaviour. And into religion. Once again, they find solace in the idea of a loving, caring God. If the politicians don't look after them, then surely God does. He must. After all, he's God. Looking after people is his job. He's fair and just.
This is why religion is winning and atheism losing. Atheism has no place in the future of the human species. It's a thing of the past. Religion is sexier, more aggressive, more violent. It's the way of the future. A hip way to cope with a harsher, more brutal world. As we approach the Malthusian catastrophe ahead of us, religion will increasingly be seen as something cool. The media will portray it as sexy, as something worth striving for, something to envy and pursue. The age of nihilism and meaninglessness is behind us now. To survive in the future, mankind must become even more religious than it already is. Religiosity will increasingly become an adaptive trait. It will be essential to the survival of any hypothetical humans in the post-Malthusian era.
So start praying to the god(s) of your choice now, while there's still hope.
(*Apart from the obvious tautology in his statement.)
Why is this?
The answer is multifaceted. On the one hand, it should be noted that Arthur C. Clarke had it right* when he said: "Any sufficiently advanced technology is indistinguishable from magic". Science and technology have become so deeply mystical and alienating that people are estranged. They simply can't grasp how the latest inventions work, so they fail to appreciate the physics underlying every new gizmo. They rely on computers to solve their math problems, so they never develop logic or reasoning skills. Even Heidegger noted this in a moment of clarity. He pointed out, back in the sixties, how five people in the world, at most, understood the fundamental science – the basic mathematical equations – behind the propagation of radio signals. Engineers and technicians know enough to do their job properly, but only a handful of people understand the underlying principles that actually make the technology work. Since most people are alienated from science and technology, they grasp at straws, taking solace in what's comforting and understandable. And what's more comforting and understandable than the belief that a caring, loving God is watching over you, rewarding you after death, while punishing the infidels?
The second part of the answer has to do with resource scarcity and diminishing returns. We're beyond peak oil per capita now, and the EROEI (energy return on energy invested), is rapidly making the pursuit of new oil projects less and less profitable. This rapid resource depletion is not only apparent in oil; it's evident with regards to a lot of other natural resources as well. This unsustainable use of resources, driven by overpopulation, creates poverty. The poverty manifests itself as economic crises. What seemingly starts as a crisis in the financial sector, quickly proves to be a debt crisis, which in turn, eventually, proves to be a resource crisis. To put it short: Food production per capita is going down. It's becoming obvious that we don't have enough energy to maintain our standard of living indefinitely. Profits are channeled to the top of the pyramid, to cement and increase the wealth of the elite, consolidating their power. The impoverished masses working on minimum wage to pay off their mortgages, become criminals, just to get by. Desperation and poverty drives them into violent behaviour. And into religion. Once again, they find solace in the idea of a loving, caring God. If the politicians don't look after them, then surely God does. He must. After all, he's God. Looking after people is his job. He's fair and just.
This is why religion is winning and atheism losing. Atheism has no place in the future of the human species. It's a thing of the past. Religion is sexier, more aggressive, more violent. It's the way of the future. A hip way to cope with a harsher, more brutal world. As we approach the Malthusian catastrophe ahead of us, religion will increasingly be seen as something cool. The media will portray it as sexy, as something worth striving for, something to envy and pursue. The age of nihilism and meaninglessness is behind us now. To survive in the future, mankind must become even more religious than it already is. Religiosity will increasingly become an adaptive trait. It will be essential to the survival of any hypothetical humans in the post-Malthusian era.
So start praying to the god(s) of your choice now, while there's still hope.
(*Apart from the obvious tautology in his statement.)
De neste tusen milliarder år i universets historie (en tekst jeg skrev i fjor høst)
Om 10 år:
Den globale politistaten prøver å få bukt med økende uroligheter. I takt med at stadig flere QE-oppblåste bobler kollapset, ble digitale kryptovalutater mer og mer populære. Én Bitcoin ble omsatt for over 30 000 dollar etter at banksterne innførte 100 % skatt på middel- og arbeiderklassens bankinnskudd i USA. Dette, som inntraff i 2016, var noe av foranledningen til tredje verdenskrig, som utspant seg fra slutten av 2016 til medio 2019. Krigen ble hovedsakelig utkjempet mellom USA, Japan, Israel og diverse europeiske land (deriblant Norge) på den ene siden; Kina, Russland og Iran (med diverse medløpere) på den andre. Ca 2 milliarder mennesker ble utryddet i krigen, hvor biologiske, kjemiske og kjernefysiske våpen ble brukt i stor utstrekning. Genmodifiserte virus skapte pandemier som tok knekken på halvannen milliard, og i november 2023 sliter verden fortsatt med etterdønningene av disse globale epidemiene. I desember 2019 ble FN, på ordre fra Goldman Sachs, transformert til en global teknokratisk regjering som sørger for at verdens utpinte folk holder seg i skinnet og betaler tiende til banksterne. USA er detronisert, og Kina er det nærmeste verden har en supermakt. Klimaendringene gjør det stadig vanskeligere å produsere nok mat til å fø verdens befolkning, og hungersnød er utbredt, selv i Vesten, og selv med en sterkt redusert befolkningstetthet. Ennå beslaglegger eliten folks midler, og hverken edelmetaller eller fiatpenger er trygge for banksternes klør. Overvåkningen er total, og nesten all innsamlet etterretning oversendes direkte til Goldman Sachs' hovedkvarterer, slik at de kan maksimere sin profitt ved å få forretningsmessige fortrinn over konkurrentene. Storbanken, hvor lakeier av Rothschild-familien er hovedaksjonærer, har allerede infiltrert alle sentralbanker og assimilert samtlige av verdens regjeringer, samt de fleste konkurrerende investeringsbankene. I tillegg har den tentaklene sine trygt plassert i verdens største mediehus og nyhetsbyråer.
100 år:
Menneskearten er utryddet, etter en serie blodige kriger om olje, drikkevann, fosfor, korn og andre svinnende naturressurser. Det globale klimaet er drøyt 4 grader varmere enn nå, etter aktiveringen av minst 20 selvforsterkende tilbakekoblingsmekanismer, hvorav den mest destruktive var utslippene av jordskorpebundet metan i Arktis og Sibir. Vannstanden i verdenshavene er høy, og surhetsgraden er økende. Mennesket kom seg aldri tilbake til månen, og det fant aldri sted noen bemannet ferd til Mars. Kina klarte å sende en sonde til den røde planeten på 2030-tallet, men de mistet kontakten med den, og måtte kort tid etterpå legge ned romfartsprogrammet sitt, grunnet galopperende kostnader. De fleste pattedyrarter er borte, sammen med brorparten av fugler, fisk, krypdyr og amfibier. En del insekter, edderkoppdyr, krepsdyr, bløtdyr og encellede organismer holder ennå stand mot rødere pH-verdier og strålingen fra de radioaktive utslippene som kommer fra verdens rundt 450 nedsmeltende fisjonsreaktorer. Naturlig seleksjon begunstiger noen av mutantene, og har frembrakt en rekke nye bakterie- og virusarter.
1000:
Utslippene fra mange reaktorer og deponeringssteder er blitt verre, og radioaktiviteten er et økende problem for de få gjenlevende høyerestående organismene. Kakerlakker er blant de få insektene som ennå klarer seg godt. Det har utviklet seg en hel flora av nye bakterier som nyter godt av radioaktive stoffer med lang halveringstid, slik det i sin tid oppsto bakterier som levde utelukkende på nylon, en av menneskeartens store oppfinnelser. Evolusjonen går fort under de ekstreme forholdene, for den naturlige seleksjonen er intens, og mutasjonene kommer på løpende bånd som følge av den sterke radioaktiviteten. Menneskenes byer er ugjenkjennelige, overgrodde som de er av alskens muterte lianer og alger og lav som får næring fra den allestedsnærværende strålingen. Det spirer i asfalt og betong, men store trær er fraværende; vegetasjonen er, med unntak av lianene, stort sett primitiv. Mose og sopp preger mange av veiene og byene rundt om i verden, men soppenes artsmangfold er sterkt redusert, og de fleste variantene er mikroskopiske, usynlige for et utrenet øye. En øredøvende stillhet preger verden, og det er sjelden solen kikker frem fra hullene i det tykke, mørke skydekket som har innkapslet planeten i mange århundrer. Ekstremofile organismer som klarer seg uten sollys, gjør det godt, og det blomstrer opp en mengde nye arter av disse usynlige skapningene hver eneste måned. Isen i Arktis og Antarktis er halvert, og det er bare små isbreer igjen i Himalaya.
10 000:
De kjernefysiske utslippene fortsetter å forverres i takt med at reaktorene og lagringsstedene forvitrer mer og mer, men stadig mer spesialiserte organismer får fotfeste i de nye økosystemene som tar form over hele kloden. Kakerlakker er de dominerende synlige organismene i de fleste av landjordens næringskjeder, mens havene domineres av ørsmå maneter som nyttiggjør seg av strålingen fra plutonium og uran. Solen er kommet tilbake, og verden er ca 18 grader varmere enn i 2013. All is er borte sommerstid, men om vinteren hender det ennå at det snør litt på sydpolen og på de høyeste toppene i Himalaya. Artsmangfoldet er økende, men flercellede organismer er ennå relativt sjeldne sammenlignet med den store mengden encellede vesener.
100 000:
Landjorden domineres av kakerlakklignende skapninger som metaboliserer cesium-137. I havene, som nå dekker over 90 prosent av planetens overflate, er det fortsatt maneter som er de dominante livsformene. Én art har spesialisert seg på nedbrytning av polonium-210, og har vokst seg stor sammenlignet med sine nærmeste slektninger. Restene av atomreaktorer kunne fortsatt blitt skimtet om det hadde eksistert livsformer som kunne se dem. Enn så lenge er det bare de mest primitive encellede ekstremofiler som har klart å etablere seg på de forvitrede brenselstavene av utarmet uran og plutonium inne i dypet av deponiene og reaktorkjernene.
1 000 000:
En slekt av kakerlakketterkommere er blitt store og har utviklet oppreist gange. De er øverst i næringskjeden på landjorden, som nå er i ferd med å fortrenge havene igjen. Klimaet er blitt kjøligere, og Antarktis har atter fått en iskappe som ligger der året rundt. Frodige regnskoger har vokst frem rundt ekvator. Det er permafrost på Grønland, og stor vulkansk aktivitet som skaper nye øyer i havet utenfor Island. Et nytt kontinent tar form i Atlanteren. Kakerlakkene kommuniserer "telepatisk" ved å utsondre feromoner og andre stoffer som oppfanges av artsfrendenes reseptorer. Deres viktigste konkurrenter er store vandremaur, skorpioner og skolopendere som nyter godt av den økende oksygenmengden i atmosfæren. Kakerlakkenes arkeologer gjør utgravninger, og finner svake spor av en fordums sivilisasjon, gjemt dypt inne i fjellene.
10 000 000:
For knapt ni millioner år siden ble kloden, mange millioner år på overtid, truffet av en komet som utslettet alt høyerestående liv like før kakerlakkene skulle til å foreta sin første romferd. De standhaftige insektene hadde ikke brukt nok penger på overvåkning av trusler fra himmelrommet, for pengene deres gikk stort sett til subsidiering av byråkrater og en voksende banknæring. Kometnedslaget formørket og kjølte ned planetens atmosfære i flere tiår, og kun de aller minste, mest hardføre ekstremofilene overlevde i de ugjestmilde forholdene som fulgte i kjølvannet av kataklysmen. Like etter nedslaget eksploderte omsider Yellowstone-supervulkanen på det kontinentet som en gang i tiden het Nord-Amerika, for derved å ytterligere desimere et allerede hardt prøvet artsmangfold. Det skulle ta mange år før det igjen utviklet seg flercellede livsformer. Flere vulkanutbrudd og andre geologiske omveltninger i jordskorpen, i kombinasjon med en rekke små asteroidenedslag, gjør at mengden silisium på jordoverflaten er økende.
100 000 000:
En rase av maurlignende, silisiumbaserte vesener har utviklet seg fra noen av ekstremofilene som overlevde et stort asteroidenedslag og et supervulkanutbrudd som rammet planeten for noen titalls millioner år siden. De har en kollektivistisk, totalitær sivilisasjon med strengt inndelte klasser som alle er underlagt den nesten-allmektige dronningen som, takket være en gunstig mutasjon som innimellom lar henne retardere og reversere aldringsprosessen, har tilnærmet evig liv. Hun beordrer etterhvert krigerkasten til å forsøke å kolonisere hele universet. Like før de er i ferd med å sende av gårde de første stjerneskipene, blir sivilisasjonen deres rammet av et nytt supervulkanutbrudd. De fleste maurene dør under den påfølgende vulkanske vinteren, og hele sivilisasjonen rakner i sømmene. Hovedmaurtuen raser sammen, og selv den hardføre dronningen dør etter de påfølgende tumultene og ødeleggelsene, siden hun ikke lenger har tjenere som kan bringe næring til den stasjonære, overdimensjonerte kroppen hennes.
1 000 000 000:
En varmere sol har gjort det umulig for flercellet liv å eksistere på jorda. Kun et fåtall bakterie- og viruslignende skapninger holder stand på den stadig mer ørkenlignende kloden. Ganske snart kommer også disse til å bukke under for de mer ugjestmilde forholdene som utvikler seg. Det er intet håp for den hardt prøvede planeten, som blir mindre og mindre blå for hver dag som går. Men én planets død kan, i noen tilfeller, være en annens brød: Mars har, for første gang på flere milliarder år, fått klimatiske forhold som muliggjør flytende vann og encellet liv på overflaten. Bakteriefloraen blomstrer på den forhenværende røde planeten, som nå har kratre og canyons fulle av livgivende dihydrogenmonoksid. Flercellet liv klarer imidlertid ikke å oppstå på den geologisk døde kloden med den tynne atmosfæren.
10 000 000 000:
Drøyt fem milliarder år etter at sola slukte jorda og de øvrige terrestriske planetene, er kosmos stort sett stille og tomt. Med økende fart ekspanderer det utover i alle retninger. Spredte livsformer tar form på talløse verdener i universets billioner av galakser, men ingen rekker å utvikle seg til noe stort. De få sivilisasjonene som blomstrer opp, blir alltid stoppet av supernovaer, hypernovaer, gammaglimt, supervulkaner, krig, pandemier eller nedslag av diverse himmellegemer -- før de rekker å forlate sine hjemlige solsystemer. Interstellare reiser forblir en drøm for de mest naive optimister.
100 000 000 000:
Universet er iskaldt og sterilt. Den mørke energien er i ferd med å rive atomene fra hverandre. Nøytroner og protoner knaker i sammenføyningene. Alt som lignet liv forsvant for mange milliarder år siden. Hele rommet holder en temperatur på minus 273 grader Celsius.
Om 1 000 000 000 000 år:
Verdensrommet består nå bare av spredte elementærpartikler i et gedigent tomrom som vokser med stadig akselererende tempo. Kvarker og leptoner er tynt spredt utover mellom lommer av ikke-baryonisk materie bestående av mørkt stoff og mørk energi. Alle stjerner og galakser -- ja sågar alle molekyler og atomer -- er borte for lengst, så kosmos hadde blitt oppfattet som svart dersom det hadde eksistert livsformer som kunne se det.
Den globale politistaten prøver å få bukt med økende uroligheter. I takt med at stadig flere QE-oppblåste bobler kollapset, ble digitale kryptovalutater mer og mer populære. Én Bitcoin ble omsatt for over 30 000 dollar etter at banksterne innførte 100 % skatt på middel- og arbeiderklassens bankinnskudd i USA. Dette, som inntraff i 2016, var noe av foranledningen til tredje verdenskrig, som utspant seg fra slutten av 2016 til medio 2019. Krigen ble hovedsakelig utkjempet mellom USA, Japan, Israel og diverse europeiske land (deriblant Norge) på den ene siden; Kina, Russland og Iran (med diverse medløpere) på den andre. Ca 2 milliarder mennesker ble utryddet i krigen, hvor biologiske, kjemiske og kjernefysiske våpen ble brukt i stor utstrekning. Genmodifiserte virus skapte pandemier som tok knekken på halvannen milliard, og i november 2023 sliter verden fortsatt med etterdønningene av disse globale epidemiene. I desember 2019 ble FN, på ordre fra Goldman Sachs, transformert til en global teknokratisk regjering som sørger for at verdens utpinte folk holder seg i skinnet og betaler tiende til banksterne. USA er detronisert, og Kina er det nærmeste verden har en supermakt. Klimaendringene gjør det stadig vanskeligere å produsere nok mat til å fø verdens befolkning, og hungersnød er utbredt, selv i Vesten, og selv med en sterkt redusert befolkningstetthet. Ennå beslaglegger eliten folks midler, og hverken edelmetaller eller fiatpenger er trygge for banksternes klør. Overvåkningen er total, og nesten all innsamlet etterretning oversendes direkte til Goldman Sachs' hovedkvarterer, slik at de kan maksimere sin profitt ved å få forretningsmessige fortrinn over konkurrentene. Storbanken, hvor lakeier av Rothschild-familien er hovedaksjonærer, har allerede infiltrert alle sentralbanker og assimilert samtlige av verdens regjeringer, samt de fleste konkurrerende investeringsbankene. I tillegg har den tentaklene sine trygt plassert i verdens største mediehus og nyhetsbyråer.
100 år:
Menneskearten er utryddet, etter en serie blodige kriger om olje, drikkevann, fosfor, korn og andre svinnende naturressurser. Det globale klimaet er drøyt 4 grader varmere enn nå, etter aktiveringen av minst 20 selvforsterkende tilbakekoblingsmekanismer, hvorav den mest destruktive var utslippene av jordskorpebundet metan i Arktis og Sibir. Vannstanden i verdenshavene er høy, og surhetsgraden er økende. Mennesket kom seg aldri tilbake til månen, og det fant aldri sted noen bemannet ferd til Mars. Kina klarte å sende en sonde til den røde planeten på 2030-tallet, men de mistet kontakten med den, og måtte kort tid etterpå legge ned romfartsprogrammet sitt, grunnet galopperende kostnader. De fleste pattedyrarter er borte, sammen med brorparten av fugler, fisk, krypdyr og amfibier. En del insekter, edderkoppdyr, krepsdyr, bløtdyr og encellede organismer holder ennå stand mot rødere pH-verdier og strålingen fra de radioaktive utslippene som kommer fra verdens rundt 450 nedsmeltende fisjonsreaktorer. Naturlig seleksjon begunstiger noen av mutantene, og har frembrakt en rekke nye bakterie- og virusarter.
1000:
Utslippene fra mange reaktorer og deponeringssteder er blitt verre, og radioaktiviteten er et økende problem for de få gjenlevende høyerestående organismene. Kakerlakker er blant de få insektene som ennå klarer seg godt. Det har utviklet seg en hel flora av nye bakterier som nyter godt av radioaktive stoffer med lang halveringstid, slik det i sin tid oppsto bakterier som levde utelukkende på nylon, en av menneskeartens store oppfinnelser. Evolusjonen går fort under de ekstreme forholdene, for den naturlige seleksjonen er intens, og mutasjonene kommer på løpende bånd som følge av den sterke radioaktiviteten. Menneskenes byer er ugjenkjennelige, overgrodde som de er av alskens muterte lianer og alger og lav som får næring fra den allestedsnærværende strålingen. Det spirer i asfalt og betong, men store trær er fraværende; vegetasjonen er, med unntak av lianene, stort sett primitiv. Mose og sopp preger mange av veiene og byene rundt om i verden, men soppenes artsmangfold er sterkt redusert, og de fleste variantene er mikroskopiske, usynlige for et utrenet øye. En øredøvende stillhet preger verden, og det er sjelden solen kikker frem fra hullene i det tykke, mørke skydekket som har innkapslet planeten i mange århundrer. Ekstremofile organismer som klarer seg uten sollys, gjør det godt, og det blomstrer opp en mengde nye arter av disse usynlige skapningene hver eneste måned. Isen i Arktis og Antarktis er halvert, og det er bare små isbreer igjen i Himalaya.
10 000:
De kjernefysiske utslippene fortsetter å forverres i takt med at reaktorene og lagringsstedene forvitrer mer og mer, men stadig mer spesialiserte organismer får fotfeste i de nye økosystemene som tar form over hele kloden. Kakerlakker er de dominerende synlige organismene i de fleste av landjordens næringskjeder, mens havene domineres av ørsmå maneter som nyttiggjør seg av strålingen fra plutonium og uran. Solen er kommet tilbake, og verden er ca 18 grader varmere enn i 2013. All is er borte sommerstid, men om vinteren hender det ennå at det snør litt på sydpolen og på de høyeste toppene i Himalaya. Artsmangfoldet er økende, men flercellede organismer er ennå relativt sjeldne sammenlignet med den store mengden encellede vesener.
100 000:
Landjorden domineres av kakerlakklignende skapninger som metaboliserer cesium-137. I havene, som nå dekker over 90 prosent av planetens overflate, er det fortsatt maneter som er de dominante livsformene. Én art har spesialisert seg på nedbrytning av polonium-210, og har vokst seg stor sammenlignet med sine nærmeste slektninger. Restene av atomreaktorer kunne fortsatt blitt skimtet om det hadde eksistert livsformer som kunne se dem. Enn så lenge er det bare de mest primitive encellede ekstremofiler som har klart å etablere seg på de forvitrede brenselstavene av utarmet uran og plutonium inne i dypet av deponiene og reaktorkjernene.
1 000 000:
En slekt av kakerlakketterkommere er blitt store og har utviklet oppreist gange. De er øverst i næringskjeden på landjorden, som nå er i ferd med å fortrenge havene igjen. Klimaet er blitt kjøligere, og Antarktis har atter fått en iskappe som ligger der året rundt. Frodige regnskoger har vokst frem rundt ekvator. Det er permafrost på Grønland, og stor vulkansk aktivitet som skaper nye øyer i havet utenfor Island. Et nytt kontinent tar form i Atlanteren. Kakerlakkene kommuniserer "telepatisk" ved å utsondre feromoner og andre stoffer som oppfanges av artsfrendenes reseptorer. Deres viktigste konkurrenter er store vandremaur, skorpioner og skolopendere som nyter godt av den økende oksygenmengden i atmosfæren. Kakerlakkenes arkeologer gjør utgravninger, og finner svake spor av en fordums sivilisasjon, gjemt dypt inne i fjellene.
10 000 000:
For knapt ni millioner år siden ble kloden, mange millioner år på overtid, truffet av en komet som utslettet alt høyerestående liv like før kakerlakkene skulle til å foreta sin første romferd. De standhaftige insektene hadde ikke brukt nok penger på overvåkning av trusler fra himmelrommet, for pengene deres gikk stort sett til subsidiering av byråkrater og en voksende banknæring. Kometnedslaget formørket og kjølte ned planetens atmosfære i flere tiår, og kun de aller minste, mest hardføre ekstremofilene overlevde i de ugjestmilde forholdene som fulgte i kjølvannet av kataklysmen. Like etter nedslaget eksploderte omsider Yellowstone-supervulkanen på det kontinentet som en gang i tiden het Nord-Amerika, for derved å ytterligere desimere et allerede hardt prøvet artsmangfold. Det skulle ta mange år før det igjen utviklet seg flercellede livsformer. Flere vulkanutbrudd og andre geologiske omveltninger i jordskorpen, i kombinasjon med en rekke små asteroidenedslag, gjør at mengden silisium på jordoverflaten er økende.
100 000 000:
En rase av maurlignende, silisiumbaserte vesener har utviklet seg fra noen av ekstremofilene som overlevde et stort asteroidenedslag og et supervulkanutbrudd som rammet planeten for noen titalls millioner år siden. De har en kollektivistisk, totalitær sivilisasjon med strengt inndelte klasser som alle er underlagt den nesten-allmektige dronningen som, takket være en gunstig mutasjon som innimellom lar henne retardere og reversere aldringsprosessen, har tilnærmet evig liv. Hun beordrer etterhvert krigerkasten til å forsøke å kolonisere hele universet. Like før de er i ferd med å sende av gårde de første stjerneskipene, blir sivilisasjonen deres rammet av et nytt supervulkanutbrudd. De fleste maurene dør under den påfølgende vulkanske vinteren, og hele sivilisasjonen rakner i sømmene. Hovedmaurtuen raser sammen, og selv den hardføre dronningen dør etter de påfølgende tumultene og ødeleggelsene, siden hun ikke lenger har tjenere som kan bringe næring til den stasjonære, overdimensjonerte kroppen hennes.
1 000 000 000:
En varmere sol har gjort det umulig for flercellet liv å eksistere på jorda. Kun et fåtall bakterie- og viruslignende skapninger holder stand på den stadig mer ørkenlignende kloden. Ganske snart kommer også disse til å bukke under for de mer ugjestmilde forholdene som utvikler seg. Det er intet håp for den hardt prøvede planeten, som blir mindre og mindre blå for hver dag som går. Men én planets død kan, i noen tilfeller, være en annens brød: Mars har, for første gang på flere milliarder år, fått klimatiske forhold som muliggjør flytende vann og encellet liv på overflaten. Bakteriefloraen blomstrer på den forhenværende røde planeten, som nå har kratre og canyons fulle av livgivende dihydrogenmonoksid. Flercellet liv klarer imidlertid ikke å oppstå på den geologisk døde kloden med den tynne atmosfæren.
10 000 000 000:
Drøyt fem milliarder år etter at sola slukte jorda og de øvrige terrestriske planetene, er kosmos stort sett stille og tomt. Med økende fart ekspanderer det utover i alle retninger. Spredte livsformer tar form på talløse verdener i universets billioner av galakser, men ingen rekker å utvikle seg til noe stort. De få sivilisasjonene som blomstrer opp, blir alltid stoppet av supernovaer, hypernovaer, gammaglimt, supervulkaner, krig, pandemier eller nedslag av diverse himmellegemer -- før de rekker å forlate sine hjemlige solsystemer. Interstellare reiser forblir en drøm for de mest naive optimister.
100 000 000 000:
Universet er iskaldt og sterilt. Den mørke energien er i ferd med å rive atomene fra hverandre. Nøytroner og protoner knaker i sammenføyningene. Alt som lignet liv forsvant for mange milliarder år siden. Hele rommet holder en temperatur på minus 273 grader Celsius.
Om 1 000 000 000 000 år:
Verdensrommet består nå bare av spredte elementærpartikler i et gedigent tomrom som vokser med stadig akselererende tempo. Kvarker og leptoner er tynt spredt utover mellom lommer av ikke-baryonisk materie bestående av mørkt stoff og mørk energi. Alle stjerner og galakser -- ja sågar alle molekyler og atomer -- er borte for lengst, så kosmos hadde blitt oppfattet som svart dersom det hadde eksistert livsformer som kunne se det.
Abonner på:
Innlegg (Atom)