Prioriteringer

For få år siden var avisene fulle av stoff om klimakrise og global oppvarming. Dommedag var nært forestående, verden skulle gå under og mennesket var den store syndebukken. Mediene tutet oss ørene fulle med skremselspropaganda, og vi kjøpte oss avlatsbrev i form av klimakvoter og forpliktelser til å redde regnskog i den tredje verden. Så gikk Lehman Brothers konkurs, og alt endret seg ...

Da de store amerikanske bankene begynte å gå over ende, var finanskrisen et faktum. Medienes oppmerksomhet flyttet seg plutselig fra global oppvarming til økonomisk nedkjøling. Verdens undergang var visst ikke lenger så viktig; nå skulle alle ressurser settes inn på å redde uansvarlige og udugelige banker, slik at de kunne opprettholde og øke sin grad av uansvarlighet og udugelighet. Skattebetalerne fikk regningen, de måtte pent finne seg i å redde de inkompetente og korrupte banksjefene, slik at også neste års bonuser var sikret. Eufemismen "redningspakke" ble et mantra man gjentok til kjedsommelighet. Helt borte var avisenes fokus på klimakrisen ... Hvorfor? Var den ikke lenger så viktig? Skulle ikke verden gå under likevel? Var dommedag avlyst? 

Det interessante er ikke medienes skifte av fokus som sådan. Dette var forutsigbart. Det interessante er derimot at finanskrisen (og den påfølgende gjeldskrisen) fremstilles som noe negativt. For burde ikke klima-alarmistene feiret enhver økonomisk nedgangstid? Burde de ikke applaudert resesjoner, og jobbet for å styrke nedgangen? Burde ikke myndighetene gjort alt i sin makt for å holde forbruket nede? Jo, det burde de selvsagt, siden økonomiske nedgangstider nødvendigvis, om man skal tro klima-alarmistene, automatisk også er klimatiske oppgangstider. Nedgang i finansmarkedene betyr automatisk nedgang i utslippene av klimagasser. Redusert produktivitet og redusert forbruk, er synonymt med bremsing av den globale oppvarmingen. Så hva gjorde den sosialistiske, angivelig miljøvennlige finansministeren Kristin Halvorsen? Jo, i beste sendetid gikk hun ut og oppfordret nordmenn til å handle julegaver som aldri før. For økonomien måtte stimuleres, forbruket måtte øke, konsumerismen og kapitalismen måtte seire -- og planeten måtte tape. Borte var alle bekymringer om klimakrise. Nå skulle nye arbeidsplasser skapes, nå skulle overforbruket akselerere. Og nå viste Kristin Halvorsen og resten av hyklerne sine sanne ansikter. 

Mens mediene fortsetter å fokusere på ubrukelige europeiske banker og statsansatte som for enhver pris må holdes kunstig i live ved innsprøyting av penger som stjeles fra hardtarbeidende skattebetalere, dør millioner av arter som følge av menneskelig aktivitet. Det virkelige problemet har aldri vært klimakrisen; klimaet har alltid vært ustabilt, også lenge før menneskets tid. Klimaet vil fortsette å være ustabilt også lenge etter at mennesket er borte. Problemet er masseutryddelsen av arter vi nå er midt oppi. Problemet er at syv tusen millioner mennesker ønsker seg en vestlig levestandard og et vestlig forbruksmønster. Og myndighetene våre mener det er på sin plass å sikre dem dette. For å sikre milliarder av mennesker en amerikansk-inspirert livsstil, må vi fortsette å utrydde millioner av biologiske arter i et stadig akselererende tempo. Vi må hugge ned regnskogen, bygge kullkraftverk og forurensende fabrikker, rasere korallrev og bore stadig dypere etter olje. Vi må fortsette den stadig mer omfattende voldtekten av naturen -- en voldtekt som også, på sikt, blir vår egen undergang, all den tid vi fjerner livsgrunnlaget vårt. 

Og mens dette pågår, er politikerne -- "sosialister" såvel som konservative -- mest opptatt av å redde udugelige finansforetak og skakkjørte europeiske økonomier, slik at de kan fortsette som før. Signalet som sendes til bankene, er: "Vær mer uansvarlige. Sløs mer. Ta større sjanser. Vær mer korrupte, løgnaktige og kriminelle. For da får dere enda større redningspakker når neste krise inntreffer." Og bankene, de adlyder. 

Sic transit gloria mundi.