Om militærkuppet i Egypt

Mursi leverte ikke nok profitt til Goldman Sachs og andre bankstere som backet ham, så de har, via sine marionetter, avsatt ham for å kunne innsette en bankster som leverer bedre avkastning. Austerity, bailouts og bail-ins er helt sikkert løsningen på Egypts problemer, slik det er løsningen på resten av verdens problemer. Så lenge Egypt skaffer seg større gjeld, ordner alt seg. Særlig for banksterne.

Jeg har selvsagt ikke dekning for å komme med slike påstander. Bare så dét er sagt. Og jeg tviler egentlig på at akkurat GS er så viktig som det kan late til. De får nok uforholdsmessig stor oppmerksomhet. Tross alt er det en relativt liten bank, i den store sammenhengen. Men de er jævla gode på nettverksbygging og på å plassere sine folk i viktige politiske posisjoner. 

Problemet er selvsagt mediedekningen. De store medieaktørene er jo eid av de samme som eier megabankene (eller står i stor gjeld til dem), så vi får en veldig fordreid og forenklet mediedekning som hevder at den arabiske våren kun handler om sunt, folkelig grasrotopprør som startet spontant på Twitter og Facebook, mens det egentlig dreier seg om andre mekanismer, i særdeleshet vestlige etterretningstjenester som, på ordre fra storbankene, intervenerer og infiltrerer, støtter opprørere økonomisk, backer opp det egyptiske militæret, innsetter generaler og gir dem opplæring i USA, etc. Det foregår mye i kulissene, og situasjonen er nok mer kompleks enn jeg også fremstiller den, når jeg, riktignok tongue-in-cheek, legger mer eller mindre hele skylden på GS og andre megabanker.

Jeg stoler ihvertfall ikke mye på den norske mediedekningen. Men samtidig må man jo spørre seg: Hvem kan man egentlig stole på? Hvorfor skulle de alternative, såkalt uavhengige mediene være stort bedre enn mainstream-media? De alternative er jo også ute etter profittmaksimering. Nei, jeg sier som Steigan: Follow the money. Det er alltid det sikreste kortet.

But then again: Å følge pengestrømmen er heller ikke enkelt, for man er jo nesten avhengig av medier for å kunne gjøre det. Egentlig er vi alle, med respekt å melde, mer eller mindre blinde og godtroende fjols som rir våre utvalgte kjepphester, fokuserer på bestemte ting og overser andre ting som kanskje er minst like viktige. Slik er jeg selv også. Akkurat nå fokuserer jeg veldig på bankenes rolle, leser konspirasjonsteoretisk litteratur og ser konspirasjonsteoretiske filmer, men det kan tenkes at jeg overser noe helt vesentlig. Og jeg sitter jo ikke med insider-kunnskap, hverken om situasjonen i Egypt eller andre steder. Egentlig prøver jeg bare å utforme et sammenhengende narrativ hvor fokus først og fremst er på utsagnenes estetiske kvaliteter, og ikke på deres objektive sannhetsgehalt eller noe annet abstrakt og dypest sett uoppnåelig.