Datteren min begikk selvmord i dag. Hjernemassen hennes var
spredd utover baderomsgulvet, klistret til marmorflisene. En pumpehagle av typen
Benelli Supernova Max4 Camo MCH lå ved beina, som var bleke og kalde. Hun lå i
en sjø av delvis koagulert blod som var sammenfiltret i håret hennes. Jeg
knelte ved den døde kroppen, mens jeg passet på å ikke søle til kjolen jeg
kjøpte på Hennes & Mauritz i går, en figurnær kjole i elastisk trikot med
korte ermer, produsert av barnearbeidere i Zhengzhou. Jeg er påpasselig med
alltid å kjøpe klær produsert av barnearbeidere. Barn er mye nennsommere enn
voksne. Mer fingerferdige. Detaljene blir mye bedre. De myke, presise
fingerbevegelsene sikrer en uovertruffen kvalitet på plaggene. Det er ikke dermed
sagt at jeg ikke anerkjenner også voksne arbeideres ferdigheter. Men barnas
vitalitet og joie de vivre kan ikke matches av mer erfarne fabrikkarbeidere, en
kjensgjerning som dessverre går mange hus forbi.
Etter at jeg hadde skylt kraniebitene, hjernemassen og det
levrede blodet ned i toalettskålen, satte jeg meg til rette foran fjernsynet,
hvor jeg planla å se Skal vi danse.
Og det er her jeg sitter nå, nippende til et glass Domaine de la Romanee-Conti
Grand Cru av den aldeles utmerkede 1993-årgangen. Nå og da balanserer jeg
stetten i håndflaten, lar glasset vaie litt fra side til side mens jeg med stor
innlevelse iakttar Vebjørn Sand, som danser samba som en gud. Fjernsynet er forøvrig en Samsung
55" 3D LED Smart-TV UE55ES6805 med en rekke spennende funksjoner. Den har X-Reality
og Motionflow XR400, samt TimeShift-funksjon, integrert Wi-Fi og 3D-briller.
Den er produsert av kinesiske barnearbeidere. Jeg foretrekker Kinas
barnearbeidere fremfor de fra Taiwan, India og andre land. Kineserne vet hva de
driver med.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
:-)