Den er en uting, denne patologiske hangen til å kutte
eksposisjon, adjektiver, adverb og andre vesentligheter, denne notoriske
trangen til å være ordknapp, denne stadig mer utbredte besettelsen med å
"showe og ikke telle". La oss heller vende tilbake til fordums fortellerkunst,
da det gikk an å uttrykke seg i annet enn énstavelsesord og lettfordøyelige
V2-setninger. La oss få tilbake noe arkaisk, barokk syntaks – slik at den
oppvoksende slekts sultefôrede hjerner ikke sykner hen og råtner. Hvis de minst
intelligente leserne skal være premissleverandører for litteraturen, blir resultatet
ulidelig sørgelige bøker som er alt annet enn leseverdige.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
:-)