søndag 4. november 2012

Om nødvendigheten av menneskeartens utryddelse




Vi lever på en overbefolket klode. Ressursene er begrensede. Riktignok er vi omgitt av et tilsynelatende uendelig stort univers med trilliarder på trilliarder av verdener som i teorien kan koloniseres, men viljen til å reise ut og annektere dem er minst like marginal som evnen til å gjøre det. Spede forsøk på planlegging av gruvedrift på asteroider er igangsatt, men kostnadene er enorme, og svært få er villige til å investere milliarder av dollar i noe som tidligst vil gi avkastning om noen decennier. Et par IT-milliardærer og andre tech-gründere er de eneste som foreløpig har snust på muligheten for å hente mineraler fra asteroider som kretser rundt jorden. Samtidig vet vi at jordens reserver av fosfor (nødvendig komponent i kunstgjødsel) er utarmede. Likeså er platina (nødvendig i bil-katalysatorer), olje, rent drikkevann og en lang rekke andre mer eller mindre livsnødvendige ressurser. Stadig mer landbruksjord er utarmet og blir liggende brakk, ubrukelig til dyrking av hvete, mais, soya, ris og annet mennesker har gjort seg avhengige av. Ovenikjøpet ser vi at minst et par milliarder fattige asiater og afrikanere ønsker å oppnå en vestlig levestandard – på en planet som allerede er presset til bristepunktet.

Vi lever i starten av en masseutryddelse i størrelsesorden med hendelsen som for 65 millioner år siden ble dinosaurenes endelikt. Menneskeheten er en katastrofe for biologisk mangfold, en kataklysmisk, uendelig destruktiv kraft som resulterer i utryddelsen av millioner av arter. Samtidig er det politisk korrekt ikke bare å pumpe ut stadig flere barn, men dertil å ”løfte de fattige ut av fattigdommen” og inn i en amerikansk-inspirert forbrukerlivsstil hvor bruk-og-kast-mentaliteten er den enerådende modus operandi. Det sier seg selv at dette ikke er bærekraftig i lengden. Det sier seg selv at noe må gjøres, at tiltak snarlig må iverksettes for å stoppe den ødeleggende utviklingen. En global ettbarnspolitikk er nødvendig. Dertil kan det bli påkrevd å tvangssterilisere hele befolkningsgrupper. Noen må våge å løfte, bære og kaste denne brannfakkelen. Noen må ”tørre å ta debatten”. Og vi må snart se handling, ikke bare tomme ord. Ellers kommer dine barnebarn til å leve i en grå, forurenset verden preget av sult, tørst, sykdom, terror og krig om stadig knappere ressurser – et dystopisk helvete du ikke unner dine verste fiender.



5 kommentarer:

  1. Igjen et godt skrevet innlegg, men feil løsning. Løsningen er å belønne få barn, helst bare ett.

    SvarSlett
  2. Takk! Hyggelig at du liker innleggene. :-)

    Jeg mener forresten ikke alt jeg skriver bokstavelig, og er av natur ingen aktivist. Politikere og byråkrater får eventuelt iverksette befolkningsreduserende tiltak, om de ønsker det.

    Å incentivere folk til å produsere færrest mulig barn, er åpenbart gunstig mtp. ivaretagelse av biologisk mangfold. Vi er helt enige om dette.

    SvarSlett
  3. Bra observert, men er selv mere optimistisk. Jorden kan livnære mangedobbelt fler mennesker om vi over over til kretsløpsjordbruk, der maten er hovedsaklig vegetarisk. Som av en hendelse er den maten også sundere - maten som dyrkes i dag til stor del sykdomsframkallende. Fler og fler oppdager dette nå.

    SvarSlett
  4. Det er mange grunner til å være pessimistisk. Bl.a. går vi 'snart' tom for fosfor, som er helt nødvendig i landbruket. Peak oil er en annen god grunn til pessimisme.

    Men jeg skal ikke utelukke at du har rett.

    SvarSlett

:-)