Follow by Email

lørdag 3. november 2012

Utdrag # 3 fra roman (sjanger: okkult hyperrealisme)


Fra kapittel 39:





"Uansett hadde jeg behov for å lære mer om nyere norsk litteratur, så jeg plukket med meg Marta Norheims Røff guide til samtidslitteraturen en dag jeg tilfeldigvis så den på universitetsbiblioteket, våren 2008. Der leste jeg om Knausgårds forfatterskap, jeg så utdrag fra En tid for alt, og ble så nysgjerrig, om enn fortsatt skeptisk, at jeg gikk til folkebiblioteket og lånte boken. Dermed var jeg solgt.
            I starten av 2009, mens jeg satt på toget mellom Dombås og Trondheim, skrev jeg en av mine hittil beste erotiske noveller. Jeg lo mens jeg skrev den, slik jeg hadde for vane når jeg følte skrivingen gikk godt, og fikk rare blikk fra jenta som satt i nabosetet. Jeg vendte skriveblokka bort fra henne, prøvde å skjule hva jeg skrev, men hun så det, hun så alt sammen – og dette tirret meg, dette gjorde det bare enda mer morsomt og inspirerende å skrive denne teksten:


Healing

Å være healer er ingen enkel jobb. Hele tiden må man prøve å tekkes gjenstridige klienter. Gamle menn som vil bli klådd på. Unggutter som har sult i blikket. Middelaldrende kvinner som blir overrasket og ofte misunnelige når de ser hvor barmfager og pen jeg er. Men av og til møter man de gode klientene. De man gjerne vil se igjen. De spreke ungfolene. Veltrente, brune kropper som har pådratt seg en eller annen idrettsskade. Kanskje en slitt menisk, en hoven ankel, et forstuet håndledd. Og da kommer de til meg. For de har jo hørt jeg skal være den beste healeren i kommunen.
            Metodene mine varierer. Jeg bruker alt fra aromaterapi til homøopati til eksotisk massasje. Favorittdisiplinen min er Queng-kocho-massasjen fra Fiji-øyene. Den går ut på at jeg påfører klienten varmebehandlet palmeolje før jeg bruker de varme hendene mine til å fjerne ømhet og stivhet. Bevegelsene er hurtige, rytmiske. Jeg jobber ofte med nesten hele kroppen. Knar og elter ømme muskler, stive ledd. Bruker håndbakene til å kna slitne rumpeballer. Med håndflatene masserer jeg varm olje på innsiden av pasientens lår. Det gjør godt for oss begge. Uten unntak er det en kilde til gjensidig glede og velvære.
            Men i dag vet jeg ikke hvem som dukker opp. Jeg har vært sykemeldt en lang stund, og Marielle, lærlingen min, har drevet sjappa. På grunn av finanskrisa har businessen vært heller dårlig i det siste. Folk unner seg ikke luksus som healing og massasje når de har dårlig råd. De prioriterer skolemedisin og anerkjente behandlingsformer. Det plager meg, men hva kan man gjøre?
Jeg låser meg inn på kontoret i 4. etasje i byens eneste næringsbygg. Kontoret er mørkt – Marielle har visst ikke kommet ennå. Ikke så rart, kanskje – klokka er bare 07:18. Jeg pleier alltid å være tidlig ute, så lenge jeg er frisk og rask. Jeg stirrer på plakaten rett overfor skrivebordet mitt. Brendan Fraser. Jeg har en hemmelig drøm om å en dag behandle ham. Eller i det minste en som ligner ham. Drømmer om å smøre inn de brune lårene. Kna meniskene med hendene mine. Stryke ham oppover magen. Ruske ham lett i veiviserhåret. Slikke brystkassen hans. Massere underlivet. Elte rumpeballene. Sette meg på ansiktet hans. Suge tåballene.
Jeg tar fingrene ut av trusa og sukker. Stirrer på plakaten. De grove kjevene. De muskuløse overarmene. Skjeggstubbene. Det får bli med drømmen. Jeg og Brendan er vel ikke ment for hverandre, selv om jeg er mer enn pen nok.
Jeg går og setter på kaffetrakteren. Henter meg en banan fra fruktdispenseren og tar en kopp vann fra vannkjøleren før jeg går tilbake til kontoret. Ennå venter jeg ikke Marielle før om en halvtime. Jeg kan unne meg å være god med meg selv. Jeg drar av meg buksa og trusa. Tar et kondom fra roteskuffa og trer det over bananen. Så legger jeg meg på Chesterfield-reclineren og skrever. Jeg stikker bananen inn og fantaserer om Brendan. Den harde lange pikken som fyller meg helt.
Etter å ha kommet, gjesper jeg. Øyelokkene blir tunge. Jeg glir bort. Ned. Inn i søvnen, inn i myke drømmer.
Jeg vekkes av en dør som åpnes. Døra smeller igjen. Jeg sperrer opp øynene, ser at jeg er naken nedentil. Jeg får på meg klærne i en fei, ser meg i det ornamenterte speilet, fikser meg på håret. Kaster et blikk opp på veggklokka. Den er åtte. Det banker på døra til kontoret.
”Kom inn,” sier jeg.
Døra går opp.
Det er Marielle.
Brystene hennes strutter. Brystvortene er synlig harde av kulda utenfor. De presser mot den stramme pastelltoppen som knapt nok skjuler navlen, en smal liten strek midt på den solbrune magen. Vi har ofte hatt oss med hverandre. Kledd oss nakne. Oljet oss inn. Brukt lepper og tunger og dildoer for å gi hverandre nytelse.
Hun ser på meg.
Jeg ser på henne. På brystene hennes.
”Hei,” sier hun.
”Hei.”
Hun kommer mot meg.
”Vi har en kunde,” sier hun.
”Mann?”
Hun nikker.
”Fin?”
Hun rister på hodet.
”Gammel?”
Hun nikker.
”Hva vil han ha?”
”Full pakke.”
            ”Tar du deg av ham?”
Hun nikker.
Å være healer i en knøttliten by er vanskelig. Særlig når man står i skyggen av Snåsamannen. Han bor jo i nabokommunen, så det er ikke annet å vente enn at han stjeler mye av kundegrunnlaget mitt. Det har irritert meg så lenge jeg har holdt på her. Men hva skal man gjøre? Jeg kunne selvsagt flyttet virksomheten tolv mil sørover, til Trondheim. Har ofte vurdert det, særlig nå etter all viraken rundt den nye boka om healeren fra Snåsa.
            ”Det skal ikke være enkelt,” sier jeg til Marielle og gir henne en varm klem.
Hun nikker og hviler hodet mot skulderen min. Så går hun ut til klienten og tar fatt på dagens dont. Selv setter jeg meg ved skrivebordet og tar for meg noe forefallende papirarbeid. Det er overraskende mye av denslags for en som vil drive kombinert healing- og massasjevirksomhet. Papirarbeid er ikke noe for meg. I det hele tatt hater jeg alt byråkratiet som er vedheftet denne bransjen. Kommunale og statlige myndigheter skal ha sitt. Slitere som meg sitter igjen med regninga. Det har vel alltid vært sånn, kommer alltid til å være sånn. Lite å gjøre med det, er jeg redd.
Det ringer på ytterdøra. Jeg går bort til callingen og lytter. En mann. Høres ung ut. Jeg åpner for ham, hører ham bevege seg i trappene. Han løper raskt, tar visst trinnene i spenstige sprang. Jeg sukker og stirrer på Brendan. Går bort til plakaten, flytter en hånd mot den. Stryker den. Kjærtegner den. Jeg hører døra til venteværelset gå opp. Jeg går ut dit selv. Og der sitter Han. Brendan. Brendan Frasers dobbeltgjenger. Det er utrolig. Bare helt utrolig. Han reiser seg og strekker ut en hånd. Jeg rødmer og gir ham hånden min. Han trykker den ømt.
”Knut,” sier han. ”Knut Karoliussen.”
”Vanja,” sier jeg. ”Vanja Bang-Mikkelsen.”
”Hyggelig.”
Jeg står litt ør og fortumlet før jeg klarer samle meg nok til å vise vei. Jeg gjør tegn til at han skal følge meg innover i lokalene. Inn til det aller helligste. Jeg hører ham komme gående etter meg. Hører det hjulbeinte ganglaget hans. Han må sikkert svinge med beina bare for å ikke få lemmet og ballene i klem. Jeg har hatt noen sånne før. Hjulbeinte typer med digre snabler mellom beina. Det krever en del arbeid å betjene dem. Men så er da nytelsen til gjengjeld større også.
Jeg henviser ham vennlig til massasjerommet, bak forhenget av kongeblå damask. Han kler av seg. Jeg stirrer som en ungpike. Gud for en kropp! Godt definerte muskler. Ikke et gram synlig kroppsfett. Bronsebrun over det hele. Og lemmet … Halvveis erigert i den gjennomsiktige silkebokseren. Jeg skyter frem brystene og beordrer ham ned på benken. Han lystrer, mukker ikke. Jeg har sprettrumpa hans under meg nå. Han drar av seg boxeren mens han ligger på magen. Stønner litt. Jeg hjelper ham av med den.
Jeg tar en krukke Ginkgo biloba-olje i fast form og smører inn hendene med den. Så begynner jeg å påføre oljen. Starter med skulderbladene. Så skuldrene. Deltamusklene. Nakken. Nedover ryggraden. Kundalinien, den sovende dragen i ryggraden. Ned til lumbarregionen. Halebeinet. Gluteus maximus – populært kalt rumpeballene. Kroppens største muskler. Men på denne gutten er de ganske små. Spretne. Faste. Veltrente. Like brune som resten av kroppen. Jeg elter rumpeballene etter tur før jeg beveger meg nedover lårene, ned langs innsiden av dem. Med rytmiske bevegelser masserer jeg hvert lår for seg før jeg flytter meg ned til venstre menisk.
Så setter jeg meg overskrevs på ryggen hans og knar de ømme skuldrene.
Jeg drar av meg klærne på overkroppen og gir ham plass til å snu seg.
”Hva?” mumler han døsig idet han får se meg sittende med nakne bryster oppå ham.
”Du er anspent,” sier jeg.
”Mhm,” sier han.
Jeg knar den venstre rumpeballen, smører den inn med olje. Jeg får ham til å snu seg, ser på det grove lemmet. Jeg lar ham smøre inn brystene mine med olje. Han trenger ikke bes to ganger. Jeg kjenner brystvortene knoppe seg mens han holder på. Han er ivrig som en tenåring. Så tar jeg oljeflaska på bordet ved benken og spruter litt i en hånd. Jeg smører den inn i hendene mine. Gnir den nedover staken hans og bruker melkebevegelser for å påføre den. Han stønner og lukker øynene, hviler hodet mot den kinesiske risputa. Brått kaster han meg av seg, reiser seg og løfter meg, bærer meg med seg. Bort til veggen tar han meg, presser meg mot den. I samarbeid får vi av meg buksa og trusa.
Han støter lemmet i meg og holder hardt under rumpeballene mine. Han tar meg mot veggen. Jeg kjenner mannesvetten hans, kjenner lukten av eksotisk olje, kjenner friksjonen av pikken i den trange fitta mi. Rett før jeg kommer trekker han seg ut og slipper meg ned på gulvet.
Vi går bort til den fløyelskledde bondebrisken som står i hjørnet ved vinduet. Han slenger meg litt lemfeldig ned på den og legger seg oppå meg, tynger meg ned. Ubehaget i å ligge på et slikt møbel oppveies av nytelsen ved å bli tatt av en slik mann. Jeg setter hoftene i spenn. Gir ham spenstige motjukk. Jeg sprer beina så mye som bondebrisken tillater. Det blir akkurat nok plass for ham å slippe til. Han baner seg vei inn mellom lårene mine. Presser seg inn mellom kronbladene til den halvveis åpne kjøttetende blomsten. Kjøttblomsten som suger til seg staken hans, holder den fast og slipper den ut igjen. Rytmisk. Igjen og igjen. Han stønner lavt, jeg ynker meg som en ungpike, holder hardt i pleddet som ligger presset inn mellom brisken og veggen. Jeg hører knapt at det banker på døra og at Marielle kommer inn. Hun sier ingenting, blir bare stående og se oss holde på.
Så kommer hun bort, kler av seg og smører seg inn med olje. Jeg snur på hodet og ser henne massere Aloe vera på de faste brystene. Nedover mot navlen, ned til den barberte fitta. Det renner olje av henne når hun gir Knut tegn om å stige av meg. Han stønner og lystrer. Hun bøyer seg for å komme i høyde med lemmet hans. Så tar hun det i munnen og gir ham en kraftig og rask avsugning. Han kommer med et høylytt grynt. Hun runker de siste sædrestene ut på brystene sine før hun stiller seg i 69 oppå meg og gir Knut tegn om å ta henne bakfra. Han rister av seg de siste etterdønningene av orgasmen før han lystrer.
Jeg og Marielle bruker tungene til å massere hverandres vulvaer og slikke hverandres fitter mens Knut tar Marielle bakfra. Han brummer fornøyd mens han støter inn og ut av rumpa hennes. Med hendene knar han rumpeballene, masserer olje på dem og stønner som en brunstig bjørn. Jeg kjenner Marielles faste og varme tunge leke med klitten min. Skjønner godt hvorfor tunga blir kalt kroppens sterkeste muskel.
Med et skingrende skrik kommer jeg i Marielles munn, omtrent samtidig med henne og Knut. Han melker de siste sædrestene utover den faste magen min før han synker utmattet ned på benken.
En ny formiddag med healing er overstått.
Vi kler på oss. Så går vi ut og spiser lunch på kafeen lenger nede i gata.
”Å være healer er ingen enkel jobb,” sier jeg til Knut mens vi sitter med hver vår kaffe latte. Både han og Marielle setter i å le mens de nikker innforstått.


Tre uker etter at jeg sendte Vi Menn Healing og en annen novelle, ble jeg lei av å vente på svar og spurte Inger Fermann om de hadde lest tekstene. Ytterligere tre uker gikk før jeg fikk et slags svar fra hun som på det tidspunktet vikarierte for Fermann: 

Hei!

Din novelle "Healing" ble publisert i Vi Menn nr. 6. Har du fått beskjed om det?

Vi sier dessverre nei takk til "Biblioteket".

Vennlig hilsen
Mona Gjørtz
VI MENN

En uke etter svaret, oppdaget jeg det og kontaktet dem:

Dette har jeg på ingen måte fått beskjed om, nei!

Hva med betalingen?

(Har ikke sjekket denne mailkontoen så mye i det siste. Derav sent svar fra meg også.)

Brukte dere forresten det pseudonymet jeg oppgav da "Healing" ble publisert?
Og er det noe sted jeg kan få skaffet meg en utgave av det nummeret nå?

Mvh,
Julius

Beklager at du ikke har fått beskjed. Honoraret er kr 3.500,-. Vi trenger kopi av skattekort. Det kan mailes til meg eller sendes i post til:

Vi Menn
v/ Mona Gjørtz
0441 Oslo

(ingen postboks eller gateadresse).

Nei, navnet som ble brukt var Marie Lunde. Jeg vet dessverre ikke hvorfor, for jeg fant først ut i ettertid at dette var din novelle. Han som var vikar for Inger Fermann og valgte din novelle døde dessverre i midten av januar, så jeg kan heller ikke finne ut hvorfor.

Vedlegger en pdf av novellen. Vil du også ha bladet i posten?

Vennlig hilsen
Mona Gjørtz


Han døde … Han hadde dødd rett etter å ha forsøkt å stjele en novelle fra meg … Det var på dette tidspunktet jeg begynte å få en anelse om åndsmaktene som var i sving rundt meg. Jeg hadde anstendighet nok til å avstå fra å spørre hvordan han hadde strøket med, men jeg skjønte at det her måtte være visse krefter som jobbet i det skjulte, krefter som søkte å utjevne noe, kanskje gjenopprette en eller annen kosmisk orden, om enn med fatale og høyst ufortjente følger for relativt uskyldige personer som bare var kommet i skade for å trå litt feil, gjøre en tilgivelig overtredelse av en uskreven lov som gjaldt mellom bladredaksjoner og vergeløse, rettighetsløse frilansskribenter som satte sin lit til at tidsskrifter ikke stjal fra dem. Og denne anelsen skulle etterhvert, i takt med stadig flere underlige fenomener som oppstod rundt meg – elektriske kraftfelt, blinkende lamper, leviterende objekter – vokse til en erkjennelse av at Han holdt meg under oppsyn, at Han våket over meg slik en mor våker over sitt barn."

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

:-)