tirsdag 20. august 2013

Umuligheten av å ikke eksistere



Jeg er overbevist om at man gjenfødes som seg selv, til akkurat det samme livet. Dette gjelder hele kosmos, med alle dets organismer. Vi har alle levd et uendelig antall ganger før, men hver gang oppleves som den første, siden hjernen, og dermed også bevisstheten, brytes ned hver gang man dør. Alt er deterministisk. Alt er forutbestemt. Man består utelukkende av elektrokjemiske prosesser, og livet er som en film man selv ikke har regien på.
Grunnen til at vi tilsynelatende lever i et fin-tunet univers, er jo at det eksisterer et uendelig antall parallelle universer, hvert især med forskjellige egenskaper. Noen av disse universene har forutsetninger for å huse det vi kaller liv. Til enhver tid må det, et eller annet sted (eller flere steder) i multiverset, eksistere minst ett univers som er helt identisk med vårt, hvor det da også nødvendigvis eksisterer en person som er helt identisk med deg, og som derfor, for all intents and purposes, ER deg. Denne personen har din bevissthet, siden nevronene og synapsene og aksonene hennes er koblet på akkurat samme måte som dine.
Du er en samling kjemiske prosesser som utspiller seg i henhold til deterministisk, naturlig lovmessighet. Du er vekselvirkninger mellom en mengde elementærpartikler. Dette er din historie. Du ER opplevelsen av ditt liv. Du ER opplevelsen av dette livet. Akkurat denne kombinasjonen av elementærpartikler, er DEG. Og du gjentas, ad infinitum, i likhet med alt annet som potensielt kan eksistere.
DU kan selvsagt aldri gjenfødes som noe helt annet. DU er jo nettopp denne ene kombinasjonen av elementærpartikler som vekselvirker i henhold til en naturbestemt, fysisk lovmessighet. Og denne samme lovmessigheten driver deg frem igjen og igjen, i universer som er identiske med vårt, og som derfor ER vårt.
For mange mennesker er det slik at troen deres (på hva som skjer etter døden) samsvarer med håpet deres. De tror på det samme de håper på. For meg er det annerledes. Jeg håper selvsagt ikke å bli gjenfødt som meg selv, men jeg klarer ikke å tro noe annet. Alt annet virker helt usannsynlig.


"Miljøpartiene" Rødt og MDG



At MDG-folk er mot abort, sier i grunnen alt jeg trenger å vite: Partiet bryr seg ikke om miljøet, for de “skjønner ikke” at overbefolkning er roten til alle problemene. De sier nei til abort, for de vil ha flest mulig mennesker på denne planeten. Som om flere mennesker skal være løsningen på miljøutfordringene. Allerede nå går kornproduksjonen og fisket ned, mens det blir over 200 000 flere mennesker hver eneste dag. Og det blir stadig mindre dyrkbar landbruksjord på denne planeten. Fukushima lekker tonnevis av radioaktivt vann ut i Stillehavet hver dag, uten at vi hører et ord om det i mainstream-mediene. Dette kunne MDG bidratt til å sette søkelyset på, men neida, de vil heller bekjempe homofili, abort og prevensjonsmidler, altså fenomener som aktivt medvirker til å bremse befolkningseksplosjonen. Og Rødt er mest opptatt av å arrangere en forurensende “riking-safari” på Oslo Vest, fordi de er misunnelige på noen som kanskje er en anelse mer velstående enn dem selv.
Og dette skal liksom være miljøpartier? Narr meg ikke til å le!


Tvangssterilisering av samtlige mennesker må gjennomføres




Utslettelse av menneskeheten er eneste løsning på miljøproblemene. Forurensning, artsutryddelse og ressursknapphet, skyldes overbefolkning, ene og alene. Det er ikke bærekraftig å holde på slik som vi gjør. Tvangssterilisering av samtlige mennesker må gjennomføres. Hverken MDG eller Rødt vil gjøre noe sånt, ergo er de ikke seriøse miljøpartier.

mandag 19. august 2013

Om årsak, virkning, determinisme og fri vilje



I en gitt kausalrekke er kronologi tilnærmet irrelevant, siden alt er deterministisk. 
"Uten Jesus, ingen Sokrates" er derfor – til tross for at Sokrates levde lenge før Jesus – en gyldig påstand, siden Sokrates ikke kunne eksistert i en kausalrekke som ikke også inkluderte Jesus. ”Uten meg, ingen Hitler” og ”Uten Hitler, ingen meg” er derfor like gyldige påstander, begge to. (Selv om ”meg” ikke er i slekt med Hitler.)


Innvendinger fra kvantemekanikken:

Vi er biologiske organismer, og bevisstheten/sjelen vår er følgelig forankret utelukkende i deterministiske elektrokjemiske prosesser. Imidlertid er elementærpartiklene vi dypest sett består av, gjenstand for kvantemekaniske effekter, herunder kvantesammenfiltring og superposisjoner. Noen vil derfor hevde, med henvisning til Heisenbergs uskarphetsrelasjon, at vi ikke er (helt) determinert, men at vi har et uoversiktlig handlingsrom og at handlingene våre kan være helt stokastiske og uforutsigbare – altså at vi har såkalt ”fri vilje”. Imidlertid bygger dette synet på en misoppfatning, siden Heisenbergs uskarphetsrelasjon simpelthen stadfester at vi ikke både kan måle eksakt hastighet og posisjon til en gitt partikkel/energikvant på én og samme tid. At vi, per i dag, ikke kan måle dette, gjør ikke ”fri vilje” og andre postulerte ikke-deterministiske fenomener, mindre logisk ugyldige. Det eneste vi vet er at måleinstrumentene våre er for dårlige, så full innsikt får vi ikke med det første, vi blir ikke noen allvitende Laplaces Demon som kan forutsi den eksakte bevegelsen til enhver elementærpartikkel. Heisenbergs uskarphetsrelasjon utelukker på ingen måte et deterministisk univers. Heisenbergs formler og Københavnerfortolkningen sier oss bare at modellen kvantemekanikk ikke gir oss full innsikt i kausalrekkenes sanne natur. Det faktum at vi ennå ikke kan forutsi enhver elementærpartikkels fremtidige bevegelser – enn si presist fastslå både dens nåværende fart og posisjon – medfører ikke at kosmos ikke dypest sett er deterministisk, styrt av nødvendigheter som vi i enkelte tilfeller gir navnet tilfeldigheter, siden vi (ennå) ”ikke vet bedre”. Vår nåværende relative uvitenhet om virkelighetens mest fundamentale natur, utelukker altså ikke – slik enkelte hevder – et univers som dypest sett, når alt kommer til alt, er hundre prosent deterministisk. Din ”skjebne”, må vi anta, er altså fastlagt – og har vært fastlagt siden universets opprinnelse – om ikke før.

Nyere forskning viser at beslutninger fattes av underbevisstheten før bevisstheten har illusjonen av å ta beslutningen. Både logikk, psykologi, nevrologi og all annen vitenskap, støtter opp under determinismen. For hver dag som går, blir determinismen konsolidert, i takt med at den håpløst reaksjonære, religiøse ”fri vilje”-tanken undermineres. Vi er biologiske automater bestående av forutbestemte prosesser som utspiller seg av nødvendighet. Alle gjerninger og ugjerninger vi foretar oss, alle tanker vi tenker og følelser vi rammes av, er forankret i en fysisk lovmessighet som er nedfelt i universets grunnstruktur. Ingen kan unnslippe determinismens allestedsnærværende jerngrep. Dens klør omslutter oss med uoppslitelig styrke.

Biologiske organismer som Sokrates, Jesus og Hitler, besto til syvende og sist av elementærpartikler som dannet atomer som i sin tur inngikk i molekyler satt sammen til komplekse mønstre og matriser, ordnet i mikroskopiske strukturer hvis bevegelser, endringer og interaksjoner var forutbestemt og, i siste instans, styrt av de samme fysiske lovene som styrer all annen materie i kosmos. Atomer fra både Sokrates, Jesus og Hitler, befinner seg i skrivende stund inne i kroppen din, kretsende formålsløst rundt, i en blind, meningsløs bevegelse som har vært forutbestemt i minst 13,75 milliarder år.


mandag 12. august 2013

Vi stammer alle fra det samme






Jeg går på en smal fjellhylle, ned fra det bratte skaret mellom Inste Brynbotnen og Måsvassbotnen. Sauene breker; lammene mekrer. Solen er i ferd med å bli oppslukt av horisonten, slik hendelshorisonten rundt et svart hull suger til seg alt, selv lyset. Jeg stopper for å fylle vannflasken i en liten bekk, og får høre et umiskjennelig pip fra lyngen. Det er ikke til å ta feil av. Det er lemenår, og jeg har allerede sett og hørt minst tre stykker denne dagen. Men dette er annerledes. Det ligger der bare. Eller står der, delvis skjult av noe gress. Jeg bøyer meg for å ta det nærmere i øyesyn. Er det skadd? Tråkket jeg på det? Jeg skvetter litt vann på det. Det piper som besatt. Jeg knipser flere nærbilder av det; det rører seg fortsatt ikke, selv når det får blits midt i fleisen. Jeg skvetter mer vann på det, og venter bare på at den skal angripe meg, denne gnageren med sitt giftige kjøtt. Men lemenet er fortsatt like urørlig, like ufarlig. 





Vi er brødre i blodet. Våre felles forfedre, de som levde for sytti millioner år siden, var ikke helt ulike denne krabaten. Lemenets utviklingslinje har kanskje divergert her og der, kanskje tatt diverse avstikkere innimellom, men har alltid vendt tilbake til en tenkt nisje som har løpt som et mer eller mindre realisert potensial gjennom evolusjonshistorien. Og så har linjen til en viss grad konvergert med elefantspissmusens nisje, som har sin egen, helt separate utviklingshistorie. Elefantspissmusen er ikke, slik man lenge trodde, egentlig en spissmus. Den er derimot, noe snabelen hinter om, faktisk en liten elefant som gradvis, over tusenvis av generasjoner, har utviklet muselignende trekk – tynne bein, pelskledd kropp, store øyne, osv. Dette ble fastslått ved å studere dens genom, slik man også kunne fastslå at den truede californiakondoren slett ikke er en kondor, men en stork som, gjennom konvergent evolusjon, har utviklet kondorlignende trekk og tilpasset seg en nisje de store rovfuglene opererer i. Spissmusene, i sin tur, er ikke mus. De er ikke engang gnagere, men insektetere, altså mye nærmere i slekt med muldvarper enn med mus og rotter. Og mine fjerne forfedre, i likhet med lemenets og alle andre pattedyrs fjerne forfedre, var spissmuslignende skapninger som løp rundt og gjemte seg for dinosaurene. Kanskje de levde av dinosauregg. Da dinosaurene (nesten) ble utryddet, overlevde disse muselignende vesnene og utviklet seg videre, forgrenet seg etterhvert i tusenvis av grener, hvorav den ene utviklet seg til det som skulle bli primater, aper, og som altså skulle inkludere oss. Selv er vi i ferd med å bli opphav til maskinene – robotene, som kommer til å detronisere oss fra skaperverkets apeks. De kommer til å styrte oss ned i en evolusjonær avgrunn, frarøve oss makten, fravriste oss stolthet, overlegenhet, verdighet. 

Vi stammer alle fra det samme. Ekstremofiler, virus, bakterier, planter, sopp og dyr, har alle, til syvende og sist, et felles opphav som er svøpt i urtidens enigmatiske tåkeslør. Lenge ble sopp klassifisert som planter. Så viste det seg at sopp er nærmere i slekt med oss enn med plantene. Ting er ikke alltid slik man først kunne tro. Mye er bare tilsynelatende. Dinosaurene som ikke ble utryddet for 65 millioner år siden, utviklet seg til fugler. Selv smelter vi gradvis sammen med maskinene våre, samtidig som vi går inn i arvestoffet og stokker om på genene. Kanskje vi implanterer noen udødelighetsgener fra den udødelige maneten Turritopsis nutricula. Kanskje vi blir opphav til roboter som reiser ut og, på sikt, koloniserer hele universet. Kanskje robotene bestemmer seg for å utslette oss. 

Jeg kunne sikkert klappet lemenet om jeg hadde ønsket det. Jeg kunne plukket det opp og puttet det i sekken. Men jeg lar det være. Det er ikke skadd. Det er bare trengt opp i et hjørne, og det frykter meg. Så jeg forlater det. 

Stien på den smale fjellhyllen, markert med rødt.
Bilde # 1 og 2 er tatt ca midt på den røde streken.


Utsikt nordover, i retning Molde, som ligger noen få mil unna.


Jordens sentralnervesystem



Det er nedgang i kornproduksjonen og nedgang i fisket. Og det blir 200 000 flere mennesker hver dag ...

I tillegg går vi snart tom for fosfat, platina, olje, rent drikkevann og andre mer eller mindre livsnødvendige ressurser. Kina opphevet nettopp ettbarnspolitikken sin, og vi har et økonomisk system som FORUTSETTER en eksponentielt voksende befolkning og eksponentielt økende forbruk. I tillegg er det politisk ukorrekt å nekte noen milliarder kinesere, indere og andre fattige å oppnå vestlig forbruk og levestandard, med dertil hørende privatbilisme, forurensning, utryddelse av arter -- og andre naturødeleggelser. Og fra bl.a. Fukushima lekker det stadig vekk store mengder radioaktivt vann ut i Stillehavet. Samtidig er politikerne og sentralbanksjefene kun opptatt av å maksimere profitten for sine sjefer, de parasittiske megabanksterne som aldri har produsert noe av verdi, men som kun er opptatt av å øke størrelsen på sine egne bonuser, på bekostning av naturen og verdens fattigste.

Folk vil ikke innse realitetene. De luller seg bare inn i fantasier, mens de fortsetter å få barn som aldri før. Samtidig utkjempes det allerede kriger om svinnende olje, svinnende drikkevann og landområder. Og vi ser at artsmangfoldet desimeres.

Heldigvis er jorden kybernetisk, så den regulerer seg selv. Det vil, av nødvendighet, tvinge seg frem en reduksjon i menneskebestanden, på den ene eller andre måten. Verdensånden marsjerer ufortrødent videre. Dessverre representerer menneskehetens sivilisasjon en masseutryddelseshendelse av typen som inntreffer med ca 65 millioner års mellomrom.


Mennesket kan på en måte betraktes som et virus jordens immunforsvar prøver å kvitte seg med. Men det kan også sees på som jordens sentralnervesystem, dens hjerne og bevissthet. Menneskets sivilisasjon generelt, og internett spesielt, kan forstås som jordens gryende selvbevissthet, dens oppvåkning i et kosmisk perspektiv. Vi representerer en emergent egenskap ved jorden, realiseringen av et iboende potensial, en transcendens til et høyere nivå. En overskridelse som springer naturlig ut av den biologiske evolusjonen. Alt er liksom forutbestemt, alt handler om å realisere jordens immanente potensial. Samtidig må vi anta at det finnes utallige andre verdener med diverse former for liv. Noen av disse verdenene huser kanskje livsformer vi selv ville gjenkjent som liv, mens andre huser for oss uforståelige og uidentifiserbare eksistenser hvis beskaffenhet unndrar seg menneskelig nomenklatur og klassifisering.


lørdag 10. august 2013

Menneskearten degenereres på grunn av kvinnefrigjøringen


Kvinnefrigjøringen ødelegger vår sivilisasjon – enten det var megabanksternes intensjon eller ei. Den fører nemlig til at kun de ringeste menn får formere seg. De beste kvalitetsmenn får nesten aldri paret seg, ergo degenereres hele arten. Før var det de beste menn som fikk paret seg mest – slik at utviklingen var positiv for arten som helhet. Nå drives de beste bare inn i depresjon og selvmord grunnet ensomheten de må gjennomleve, mens de ringeste menn vasser i kvalitetsfitte – og viderefører sine degenererte egenskaper til de kommende generasjoner.
Det var bl.a. CIA og Rockefellerne, på vegne av megabanksterne, som skapte kvinnefrigjøringen. Den kom ikke egentlig nedenfra og opp, startet ikke som noe grasrotopprør, men ble aktivt sponset av CIA, Rockefeller-klanen og deres lakeier. Dette skyldtes at nesten halve befolkningen – kvinnene – var uten arbeid, og dermed nullskatteytere. Ved å sysselsette disse, ble det langt større skatteinntekter å meske seg med for megabanksterne.
Men det skulle altså vise seg at frigjøringen hadde utilsiktede(?) bieffekter.


Bruk penger du ikke har for å kjøpe ting du ikke trenger for å imponere mennesker du ikke liker



Menneskets suksess går på bekostning av andre arter. Vår voldtekt av naturen medfører utallige dyrs endelikt. Vi plyndrer og stjeler, alt for å opprettholde en akselererende økonomisk vekst som kun eliten tjener på. Men kan veksten fortsette i det uendelige, på en klode med begrensede ressurser?
Per dags dato koster det flere tusen milliarder dollar å hente hjem et par gram stoff fra en asteroide eller komet. Det er grunnlagt selskaper hvis uttalte formål er å drive gruvedrift på asteroider, men faren er stor for at disse foretakene representerer en boble som bare vil gjøre noen få tidlige investorer rike, og som ikke vil gi håndfaste resultater. Universet er kanskje, for alt vi vet, å betrakte som uendelig stort. Det er altså potensielt uendelig store ressurser vi kan drive rovdrift på, et uendelig antall verdener å voldta, uendelige mengder vesener å drepe, plyndre, misjonere til -- og infisere med dødbringende sykdommer. Men vi kommer oss ikke til disse klodene med det første, så enn så lenge må vi ta til takke med å drepe hverandre og ødelegge planeten vi allerede har fått utdelt. Ennå er det mye faenskap å gjøre her, og det blir stadig flere mennesker som kan bidra til å fremskynde ødeleggelsen. Kina opphevet nylig sin akk så nydelige ettbarnspolitikk, og dette er et viktig skritt i retning av å få tatt knekken på naturen -- og dermed destruere vårt eget livsgrunnlag. Alle kommuner higer etter flere innbyggere, og suksess måles nesten utelukkende i hvor mye gjeld man klarer å skaffe seg og hvor store ressurser man er i stand til å forbruke. Dette gjelder både for land og enkeltindivider. Kun det vesle kongedømmet Bhutan har uttrykt interesse for brutto nasjonal lykke fremfor bruttonasjonalprodukt. Uansett: Hvem bryr seg vel om noe så kjedelig og arkaisk som lykke? Lykke er bare for reaksjonære gamle fjols. La oss heller stappe i oss piller, benke oss foran skjermen, se på Paradise Hotel og bruke penger vi ikke har for å kjøpe produkter vi ikke trenger for å imponere mennesker vi ikke liker -- mens våre venner i dyreriket slaktes for fote.