Follow by Email

lørdag 8. desember 2012

Starten på en ny skisse/kladd



Jeg stirrer inn i en vegg av ensomhet og mørke. En uoverstigelig vegg av lengsler og tapte drømmer. Et tåkelagt landskap stiger opp av mørket, bebudende dødens umulighet. Ugjenkallelig slutt er det på håpet om en frigjørelse fra livets lenker.

En vandrer går gjennom landskapet. Han er kledd i en skinnfell. Han knuger et spyd smidd av mammutbein. Bak ham kommer en kvinne, bærende et spedbarn. Ved hennes side går en krokrygget gammel mann med en runebomme og en knokkel. Like bak ham igjen går et kobbel unger, tett fulgt av tre spydbærende, hårete menn med skinnfeller og smykker rundt halsen. To unge kvinner flankerer dem. De er halvnakne, vergeløse mot kulingen som blåser fra tundraen i det fjerne nord.

De finner en hule hvor de går til ro. Med medbrakte flintstykker og tyrirot, gjør de opp ild. De finner kvist i dypet av hulen – noen har vært der før dem. Det ligger menneskeknokler der. Grove og firskårne kjevebein; tykke lårbein. På veggene ser de rødlige avbildninger av reinsdyr og mammut. Lederen blant dem, Grosh, betrakter de forseggjorte maleriene. Han nikker anerkjennende.

Lenge blir de værende i området rundt hulen. Dagslyset er svinnende, vinteren er i anmarsj. De sanker høstens siste multer, veider rein og fanger ørret i bekker med utspring i de mange vannene som omkranser fjellene. Om nettene blusser nordlyset opp på himmelen, og de kneler andektig under de grønnlige flammene – det er gudene som taler til dem. De forstår gudespråket så lenge sjamanen oversetter det. Han sitter i lotusstilling under stjernene, messende og hamrende på runebommen. Hymnisk synger han om verdenen som en gang fantes – robotenes verden, maskinenes verden. En stor sivilisasjon i det fjerne sør. De trollbindes av sangen hans – selv barna, som mangler forutsetninger for å forstå hva han synger om.  

Når reinen er borte, forlater de hulen. Igjen stevner de sørover. De kommer over rudimentene av fordums bosetninger, ruiner under tykke askelag, sedimentære avleiringer inneholdende fossiler av det som en gang var. De ser helleristninger av plasmarifler og laserpistoler, hulemalerier av roboter og romskip. Fra asken graver de frem knokler av grå guder fra verdensrommet, spedlemmede og ynkelige. Misbilligende betrakter de de overdimensjonerte øyehulene, de veike kjevene.

De slår seg ned i ruinene av en landsby. Kjølige vinddrag kommer nordfra, men de er på sydligere breddegrader nå, og kulden utgjør ingen trussel. Sjamanen messer på et mantra om den gamle verdenen. Barna sitter i ring rundt ham, storøyd lyttende. De sanker tørre kvister fra åsene rundt landsbyen, åser hvor mammutknokler ennå er synlige, stikkende opp av inntørket gråleire. De speider etter rein og hulebjørn. Grosh ser at sjamanen gjør en god jobb med barna. Han liker sjamanen – har alltid næret dyp respekt for ham. Men Taleb, gruppens betahann, frykter sjamanens innflytelse. For kan han ikke korrumpere sarte barnesinn med disse fablene om fortiden? Forpurrer han ikke de små ved å mate dem med løgner om jernfugler og  ildkjepper? Jo, Taleb mener så visst at dette blir resultatet av sjamanens herjinger med barnehjernene. Og han akter å overbevise de andre i gruppen.

Urgja er Grosh’ nåværende partner. De har bygget seg et rede ved den stangende gullokseskulpturen i landsbyens midte. Der fremsier de sine takksigelser til gudene. Deres helligste eiendel er en steinhelle de fant i en annen ruinlandsby. På denne steinhellen er det noen leselige tegn: ”Goldman Sachs” står det med innhugde bokstaver. De forstår ikke ordenes betydning, men skjønner at det må dreie seg om navnet på en gud, kanskje en av de aller største.

Eføy og lianer strekker seg oppover sidene på de smuldrende skyskraperne de har slått seg ned blant. Hjort beiter fredelig på de smale gresslettene mellom de fjellaktige konstruksjonene fra hvis vinduer falker og ørner speider etter bytte. Rådyrene går fredsommelig i små flokker, ventende på å bli desimert av menneskene som atter er i ferd med å rykke inn i det en gang så urbane landskapet. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

:-)