Follow by Email

søndag 10. februar 2013

Fairtrade





Datteren min har visst begått selvmord. Hjernemassen hennes er spredd utover baderomsgulvet, klistret til marmorflisene. En hagle av typen Remington VersaMax Waterfowl Mossy Oak ligger ved beina. For et smakløst valg av selvmordsvåpen! Alle vet da at Remington lager elendige hagler! Selv foretrekker jeg en Browning Maxus Sporting Carbon 12-89 med Speed Load, gummiert overflate og Composite Duratouch-skjefte. Men datteren min har alltid hatt dårlig smak, noe klærne hennes også vitner om. De fattigslige, maskinsydde plaggene har mang en gang brakt skam over familiens gode navn og rykte.
            ”Se hvordan du har skitnet til badet mitt!” roper jeg og stirrer anklagende på den uteliggerlignende jentungen. ”Hjernemasse og kraniebiter og blod utover det hele! Hvor mange ganger har jeg sagt at du ikke skal grise til her inne!? Herregud for et uansvarlig menneske du er!”
            Jeg plukker opp selvmordsbrevet som ligger ved beina hennes, og begynner å lese. Straks bryter jeg ut i latter.
            ”Herregud, for et dårlig språk! Du forveksler jo infinitivsmerket å med bindeordet og! Og det heter ikke ta selvmord; det heter begå selvmord! Man tar sitt liv, men man begår selvmord! Også bruker du altfor mange adjektiver og adverb. Dessuten er stilen din altfor springende, dramaturgien kjedelig og virkemidlene altfor pompøse, dilettantiske og dramatiske. Nei, dette var terningkast to, i beste fall! Skjerpings!”
Jeg vender tommelen ned, krøller sammen brevet og slenger det i doskåla. Så tilkaller jeg vaskehjelpen før jeg forlater rommet, kvalm av den motbydelige stanken.

Til middag serverer jeg Magnhild Meltveit Kleppa, et mektig måltid. Kleppa er blant de mer mettende norske politikerne jeg har hatt gleden av å sette tennene i. De kjøttfulle skinkene hennes smaker best når de serveres med en vellagret Domaine Georges Roumier Musigny Grand Cru av den aldeles fabelaktige 1973-årgangen, siden denne vinens fruktige sødme, avrundede tanniner og jord-aktige eikesmak, bidrar til å fremheve det fyldige kjøttets rurale, rustikke viltpreg. En markant ettersmak av nøtter og vinterepler, gjør smaksopplevelsen komplett. Basisen i denne vinen er Pinot Noir-druer dyrket i Bourgogne og presset under hælene til gulsottrammede, hvithårede albinojomfruer fra den pittoreske landsbyen Vezelay, noe som medvirker til å løfte frem Kleppas naturlige aroma. Kjøttet er magert, mørt, økologisk, nøkkelhullsmerket og kortreist – og er selvsagt produsert i samsvar med Fairtrade og i henhold til Mattilsynets regler og forskrifter for bærekraftig, etisk forsvarlig tilvirkning av næringsmidler.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

:-)