torsdag 17. april 2014

Snowden og Greenwald jobber for CIA






Snowden var ikke den første NSA-varsleren. Allerede i 1988 ble det publisert en artikkel som avslørte ECHELON, et langt verre og mer omfattende overvåkningsprogram enn PRISM. Og Russ Tice og Bill Binney er bare et par av NSA-varslerne som sto frem tidlig på 00-tallet, mange år før gullgutten Snowden ble omfavnet av massemediene. At Snowden har fått så mye oppmerksomhet, er mildt sagt suspekt. Særlig når man tar i betraktning at han ikke har brakt noe nytt til torgs. Hvorfor er det nesten ingen som har hørt om f.eks. Russ Tice, som jobbet høyt oppe i NSA-systemet, og kom med langt alvorligere avsløringer enn Snowden? Også William Binney og flere andre NSA-varslere har blitt ignorert av de fleste medier, selv om de avslørte mer omfattende overvåkning enn det som fremgår av materialet Snowden har kommet med.


At flere amerikanske tjenestemenn offentlig har tatt til orde for å få Snowden henrettet, spiller opp under den imaginære konflikten mellom Snowden og verdenseliten. Det nøres opp under en forestilling om at Snowden utfordrer the powers that be. Dette er akkurat hva eliten ønsker at vi skal tenke, av flere grunner. En av de mest banale grunnene er at de nå, siden de rent faktisk overvåker alt vi sier og alt vi skriver og gjør, kan danne seg et bilde av hvem motstanderne deres er. Nå kan de enkelt se hvem som er kritiske til dem, hvem som er mindre kritiske, og hvem som omfavner overvåkningen helt og fullt. Dette er hendig informasjon i den turbulente tiden som kommer, for det gir dem en klar forestilling om hvem som skal gå fri, hvem som skal tortureres, hvem som skal interneres i FEMA-leirene, hvem som skal sendes til Guantanamo og mer hemmelige fasiliteter — og hvem som bare skal henrettes på stedet, uten lov og dom.

Make no mistake: Snowden er fortsatt en CIA-agent hvis oppgave er tredelt:

1) Mate russerne med falsk amerikansk etterretning.
2) Hente ut russiske statshemmeligheter og gi dem til sine overordnede i CIA.
3) Bidra til å skade NSA litt, slik at mindre statlige midler bevilges til dem, og mer til CIA.


http://en.wikipedia.org/wiki/ECHELON


To av flere NSA-varslere som kom lenge før Snowden, og som aldri ble viet særlig stor oppmerksomhet:

http://en.wikipedia.org/wiki/Russ_Tice
http://en.wikipedia.org/wiki/William_Binney_(U.S._intelligence_official)


Les også disse:

http://jonrappoport.wordpress.com/2013/07/08/matrix-who-is-edward-snowden/
http://jonrappoport.wordpress.com/category/spygate/


Enda en grunn til at de elite-kontrollerte mediene fortsetter å mate oss med artikler om Snowden, enda en grunn til at de fortsetter å jevnlig slippe ut små drypp av informasjon om overvåkningen vi utsettes for:

Overvåkerne vil minne oss på at Storebror ser oss. Slik at vi holder oss i skinnet. Slik at vi ikke sier noe feil eller foretar oss noe vi kan komme til å angre på. Kanskje de til og med lyver (litt) om omfanget av overvåkningen. Kanskje de prøver å gi oss inntrykk av at overvåkningen er enda mer omfattende enn den faktisk er, nettopp for å skremme oss. På den måten sparer de jo penger, hvis vi faktisk tror så sterkt på overdrivelsene at vi avstår fra å begå straffbare handlinger, eller handlinger som på annet vis ikke er sanksjonert av overvåkerne.


Jon Rappoport nevner også et annet viktig poeng:

Når det er teknisk mulig for NSA å spionere på f.eks. The Fed, BlackRock, BIS, IMF, Verdensbanken, Apple og Goldman Sachs … hvorfor skal de ikke gjøre det? Hvor sannsynlig er det at spioner i NSA (o.l.) ikke faller for fristelsen til å spionere på verdens mektigste finansinstitusjoner? Og på alle børsnoterte selskaper? Dette åpner svimlende profittmuligheter for Pentagon, som NSA er en del av. De kan trade på innsideinformasjon fra verdens ledende investeringsbanker (og fra alle andre aktører i næringslivet, børsnoterte såvel som ikke-noterte). Og de kan drive med utpressing av Lloyd Blankfein, Janet Yellen, Tim Cook og Larry Fink, som de selvsagt har kompromitterende informasjon om, slik de også har om alle(?) andre mennesker i den industrialiserte verden. De får et vanvittig konkurransefortrinn, for ikke bare har de muligheten til å forutsi markedsbevegelser lenge før de skjer; de kan manipulere f.eks. hele valutamarkedet, hele aksjemarkedet og hele derivatmarkedet selv, etter eget forgodtbefinnende.

Og når det er teknisk mulig for NSA å gå inn på en hvilken som helst bankkonto og simpelthen endre saldoen med et tastetrykk eller to (og gjøre disse operasjonene uten at de vises i listen over kontobevegelser), hvorfor i alle dager skulle de ikke benytte seg av denne muligheten?


http://www.reuters.com/article/2013/10/31/us-usa-security-imf-idUSBRE99U1EQ20131031
http://www.infowars.com/government-using-nsa-to-change-amount-in-bank-accounts-warns-panel/
https://www.google.no/#q=NSA+spying+on+banks
https://www.google.no/#q=nsa+spied+on+brazilian+oil+company


Men la meg, i tilfelle det var tvil, legge til at jeg selvsagt anerkjenner verdens kompleksitet, og at jeg innser at ulike etterretningsbyråer og finansinstitusjoner o.l. ofte er i konkurranse, og at de derfor ikke nødvendigvis har overlappende eller sammenfallende interesser på alle områder. Jeg tror ikke at verden styres av en monolittisk eller homogen elite med én felles agenda. Snarere styres den av diverse finansfolk med mer eller mindre forskjellige agendaer som kan være omskiftelige.

Dette er mer enn man kan si om mange kommunister, som ofte snakker om Kapitalen eller Kapitalismen som om det var en personifisert antagonist, en monolittisk størrelse med kun ett mål for øye. Dette blir for enkelt. Sannheten er at den internasjonale eliten, de som trekker i trådene, er en heterogen og broket forsamling, og ikke nødvendigvis en gjeng onde masterminds som bare er opptatt av å trellbinde alle Arbeidere.

Jeg innser selvsagt at jeg selv kanskje har generalisert litt når jeg har snakket om «bankstere» og «militærindustrialister», som om dette var entydige størrelser. Jeg har kanskje ordlagt meg feil til tider, men av og til må man forenkle for å få frem et poeng. Av og til må man bruke billig retorikk og tabloide virkemidler for å nå frem til mottageren, selv om vesentlig informasjon muligens går tapt underveis i prosessen.





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

:-)