Follow by Email

mandag 19. august 2013

Om årsak, virkning, determinisme og fri vilje



I en gitt kausalrekke er kronologi tilnærmet irrelevant, siden alt er deterministisk. 
"Uten Jesus, ingen Sokrates" er derfor – til tross for at Sokrates levde lenge før Jesus – en gyldig påstand, siden Sokrates ikke kunne eksistert i en kausalrekke som ikke også inkluderte Jesus. ”Uten meg, ingen Hitler” og ”Uten Hitler, ingen meg” er derfor like gyldige påstander, begge to. (Selv om ”meg” ikke er i slekt med Hitler.)


Innvendinger fra kvantemekanikken:

Vi er biologiske organismer, og bevisstheten/sjelen vår er følgelig forankret utelukkende i deterministiske elektrokjemiske prosesser. Imidlertid er elementærpartiklene vi dypest sett består av, gjenstand for kvantemekaniske effekter, herunder kvantesammenfiltring og superposisjoner. Noen vil derfor hevde, med henvisning til Heisenbergs uskarphetsrelasjon, at vi ikke er (helt) determinert, men at vi har et uoversiktlig handlingsrom og at handlingene våre kan være helt stokastiske og uforutsigbare – altså at vi har såkalt ”fri vilje”. Imidlertid bygger dette synet på en misoppfatning, siden Heisenbergs uskarphetsrelasjon simpelthen stadfester at vi ikke både kan måle eksakt hastighet og posisjon til en gitt partikkel/energikvant på én og samme tid. At vi, per i dag, ikke kan måle dette, gjør ikke ”fri vilje” og andre postulerte ikke-deterministiske fenomener, mindre logisk ugyldige. Det eneste vi vet er at måleinstrumentene våre er for dårlige, så full innsikt får vi ikke med det første, vi blir ikke noen allvitende Laplaces Demon som kan forutsi den eksakte bevegelsen til enhver elementærpartikkel. Heisenbergs uskarphetsrelasjon utelukker på ingen måte et deterministisk univers. Heisenbergs formler og Københavnerfortolkningen sier oss bare at modellen kvantemekanikk ikke gir oss full innsikt i kausalrekkenes sanne natur. Det faktum at vi ennå ikke kan forutsi enhver elementærpartikkels fremtidige bevegelser – enn si presist fastslå både dens nåværende fart og posisjon – medfører ikke at kosmos ikke dypest sett er deterministisk, styrt av nødvendigheter som vi i enkelte tilfeller gir navnet tilfeldigheter, siden vi (ennå) ”ikke vet bedre”. Vår nåværende relative uvitenhet om virkelighetens mest fundamentale natur, utelukker altså ikke – slik enkelte hevder – et univers som dypest sett, når alt kommer til alt, er hundre prosent deterministisk. Din ”skjebne”, må vi anta, er altså fastlagt – og har vært fastlagt siden universets opprinnelse – om ikke før.

Nyere forskning viser at beslutninger fattes av underbevisstheten før bevisstheten har illusjonen av å ta beslutningen. Både logikk, psykologi, nevrologi og all annen vitenskap, støtter opp under determinismen. For hver dag som går, blir determinismen konsolidert, i takt med at den håpløst reaksjonære, religiøse ”fri vilje”-tanken undermineres. Vi er biologiske automater bestående av forutbestemte prosesser som utspiller seg av nødvendighet. Alle gjerninger og ugjerninger vi foretar oss, alle tanker vi tenker og følelser vi rammes av, er forankret i en fysisk lovmessighet som er nedfelt i universets grunnstruktur. Ingen kan unnslippe determinismens allestedsnærværende jerngrep. Dens klør omslutter oss med uoppslitelig styrke.

Biologiske organismer som Sokrates, Jesus og Hitler, besto til syvende og sist av elementærpartikler som dannet atomer som i sin tur inngikk i molekyler satt sammen til komplekse mønstre og matriser, ordnet i mikroskopiske strukturer hvis bevegelser, endringer og interaksjoner var forutbestemt og, i siste instans, styrt av de samme fysiske lovene som styrer all annen materie i kosmos. Atomer fra både Sokrates, Jesus og Hitler, befinner seg i skrivende stund inne i kroppen din, kretsende formålsløst rundt, i en blind, meningsløs bevegelse som har vært forutbestemt i minst 13,75 milliarder år.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

:-)