Follow by Email

tirsdag 20. august 2013

Umuligheten av å ikke eksistere



Jeg er overbevist om at man gjenfødes som seg selv, til akkurat det samme livet. Dette gjelder hele kosmos, med alle dets organismer. Vi har alle levd et uendelig antall ganger før, men hver gang oppleves som den første, siden hjernen, og dermed også bevisstheten, brytes ned hver gang man dør. Alt er deterministisk. Alt er forutbestemt. Man består utelukkende av elektrokjemiske prosesser, og livet er som en film man selv ikke har regien på.
Grunnen til at vi tilsynelatende lever i et fin-tunet univers, er jo at det eksisterer et uendelig antall parallelle universer, hvert især med forskjellige egenskaper. Noen av disse universene har forutsetninger for å huse det vi kaller liv. Til enhver tid må det, et eller annet sted (eller flere steder) i multiverset, eksistere minst ett univers som er helt identisk med vårt, hvor det da også nødvendigvis eksisterer en person som er helt identisk med deg, og som derfor, for all intents and purposes, ER deg. Denne personen har din bevissthet, siden nevronene og synapsene og aksonene hennes er koblet på akkurat samme måte som dine.
Du er en samling kjemiske prosesser som utspiller seg i henhold til deterministisk, naturlig lovmessighet. Du er vekselvirkninger mellom en mengde elementærpartikler. Dette er din historie. Du ER opplevelsen av ditt liv. Du ER opplevelsen av dette livet. Akkurat denne kombinasjonen av elementærpartikler, er DEG. Og du gjentas, ad infinitum, i likhet med alt annet som potensielt kan eksistere.
DU kan selvsagt aldri gjenfødes som noe helt annet. DU er jo nettopp denne ene kombinasjonen av elementærpartikler som vekselvirker i henhold til en naturbestemt, fysisk lovmessighet. Og denne samme lovmessigheten driver deg frem igjen og igjen, i universer som er identiske med vårt, og som derfor ER vårt.
For mange mennesker er det slik at troen deres (på hva som skjer etter døden) samsvarer med håpet deres. De tror på det samme de håper på. For meg er det annerledes. Jeg håper selvsagt ikke å bli gjenfødt som meg selv, men jeg klarer ikke å tro noe annet. Alt annet virker helt usannsynlig.


2 kommentarer:

  1. Du har feil. Ingen gjenfødes som noe, seg selv eller noe annet. Man føds lever og dør, og dermed var den tiden forbi, den var unik i universets uendeligehet (og som vi bare forsttåe en brøkdel av). Du tar uendelighet til inntekt for at din teori stemmer, men du har ikke vurdert det mest sannsynelige: at uendeligeheten er uendelig variert.

    SvarSlett
  2. Ja, det kan hende jeg tar feil. Ingenting ville vært mer gledelig. :-)

    SvarSlett

:-)